Alle nyheter
- Med denne godkjenningen kan vi sammen med Mattilsynet bidra til å styrke den nasjonale beredskapen mot den særs smittsomme virussjukdommen Munn- og klauvsjuke, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp ved Veterinærinsituttet.
Fra den rutinemessige prøvetakningen for overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella har Veterinærinstituttet påvist salmonellabakterier i en besetning med 21 000 slaktekylling i Verdal kommune i Nord-Trøndelag.
I juli ble starten på den nye OIE-samarbeidssenteret for "Epidemiology and Risk Assessment of Aquatic Animal Health", der Veterinærinstituttet er partner sammen med Atlantic Veterinary College (AVC), Prince Edward Island, feiret i Canada. I forbindelse med det internasjonale ILA-symposiet i Oslo ble det også holdt en norsk markering av samarbeidet.
Det er ventet at amerikanske myndigheter i løpet av de neste ukene tar stilling til om de skal tillate kommersiell produksjon av genmodifisert laks. Det blir i så fall verdens første genmodifiserte dyr som fremstilles for å bli til mat. Forsker Arne Holst-Jensen har nylig publisert et blogginnlegg om dette.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er den alvorligste trusselen mot de østatlantiske laksestammenes videre eksistens. Roar Sandodden ser her på de ulike bekjempelsesmetodene, blant annet det omdiskuterte plantegiften rotenon.
Veterinærinstituttet inviterer til et miniseminar om lakselus den 20.september. Seminaret finner sted i Fellesauditoriet i Ullevålsveien 68 på Adamsstuen i Oslo, kl. 12-14.
En vellykket bekjemping av fiskeslaget mort fra en skogsdam i Nittedal kommune har bedret livsgrunnlaget for en rekke amfibier, blant annet to rødlistede salamanderarter. Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak utførte rotenonbehandlingen av vannet på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.
Veterinærinstituttet har påvist krepsepest hos edelkreps som har gått i burforsøk i Buå. Buåavassdraget er et grensevassdrag hvor det finnes nordamerikansk, smittebærende signalkreps på svensk side. I 2007 ble det ferdigstilt en vandringssperre som skulle redusere risiko for spredning av smittebærende signalkreps.
Det pågår et uvanlig stort utbrudd av miltbrannsemfysem, også kalt raslesjuke, på en gård på Hadeland med kombinert drift melkeku og kjøttfe. Utbruddet begynte i slutten av august da et ti-talls ungokser døde. Miltbrannsemfysem smitter ikke fra dyr til mennesker
Molekyler i maten benyttes som byggesteiner av cellene i kroppen. Selv om celler har mekanismer for å fjerne og reparere skader, så vet vi at disse mekanismene kan feile. Så hva skjer om det er spesielt mange av byggesteinene i maten som er skadet? Vil de bli brukt av cellene, og vil de i så fall øke forekomsten av skader?
