Alle nyheter

Det kommer fram i en rapport som Veterinærinstituttet legger fram i dag. Den alvorlige dyresykdommen blåtunge kan ramme drøvtyggere. I fjor ble sykdommen påvist i fire norske besetninger.

Veterinærinstituttet øker prisene på en rekke analyser og undersøkelser fra 15. februar 2010.

Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) har påvist parasitten Marteilia refringens i blåskjell på en oppdrettslokalitet i Stigfjorden på den svenske Vestkysten, ca 15 mil sør for grensen mot Norge. Funnene ble gjort i forbindelse med det svenske overvåknings- og kontrollprogrammet for bonamiose og marteiliose.

Marteiliose er en smittsom skjellsykdom som forårsakes av den encellede parasitten Marteilia refringens (Paramyxea) og klassifiseres som en liste II-sykdom i EU og Norge. Parasitten kan infisere både blåskjell og flatøsters, men er mest alvorlig for flatøsters (Ostrea edulis). Marteiliose har forårsaket stor dødelighet i flatøstersbestander i store deler av Europa.

Sentrene for smittevern og for mattrygghet i EU (ECDC og EFSA) har nå utgitt sin årsrapport om forekomst av zoonoser (sykdommer som kan smitte fra mat og dyr) og matbårne utbrudd i EU i 2008.

Det gjennomføres rutinemessig vaksinering av all torsk mot vibriose. Valget mellom oljebasert eller vannbaserte vaksiner og valget er en avveining mellom pris, effektivitet og bivirkninger.

Ranaelva og Røssåga ble friskmeldt for Gyrodactylus salaris 30 år etter at parasitten ble påvist i de to store nordlandselvene. I tillegg er laksebestandene gjenopprettet, takket være genbanken på Bjerka.

Veterinærinstittet har evaluert en innretning utviklet av Melbu systems as som orienterer levende laksefisk med hodet først inn i elektrobedøver før fisken slaktes. Innretningen, en såkalt ensretter, viste seg som et meget effektivt virkemiddel for å orientere fisk riktig inn til bedøving.

Veterinærinstituttet påviste 18. januar multiresistent Salmonella Typhimurium (4,12:i:1,2) hos gris fra en besetning i Rogaland. Prøven ble tatt under obduksjon i forbindelse med oppklaring av sykdomsproblemer hos grisene i besetningen.

DNA-baserte tester skal gjøre det enklere å påvise farlig sopp som vokser på kornplanter. I dag er slike tester både tidkrevende og dyre. Ralf Kristensen og hans kolleger på Veterinærinstituttet har lykkes med å lage DNA-baserte tester som er mye raskere og rimeligere enn de som brukes i dag.