Alle nyheter
Fredag påviste Veterinærinstituttet blåtunge-positive prøver tatt ut i forbindelse med Mattilsynets overvåkingsprogram for blåtunge. Nå forberedes Veterinærinstituttets laboratorier for store mengder prøver fra storfe- og småfebesetninger i sperresonen.
De første tankmelkprøvene fra storfe for å kartlegge om flere storfebestninger er smittet med blåtungevirus, har kommet til Veterinærinstituttet i dag. Det er foreløpig ikke påvist smitte med blåtungevirus i flere besetninger enn i de to storfebesetningene i Agder.
Nylig ble sykdommen Q-feber påvist for første gang hos en ku i Finland. Dyret viste ingen sykdomstegn, men ved testing i forbindelse med eksport ble antistoffer mot Q-feber oppdaget i kuas blod.
Q-feber er en bakterieinfeksjon som har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Sammen med KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) og TINE har Veterinærinstituttet derfor lett etter Q-feber blant norske storfe, men alle testene har vært negative.
Norge har lav forekomst av smittsomme og tapsbringende sjukdommer hos husdyr. Det er likevel grunn til å forvente nye og uventede smittetrusler, da det stadig oppstår nye sjukdommer og nye varianter av kjente smittestoff. Hva er fremtidscenariet for husdyrsykdommer i Norge?
På nettstedet www.flattogflue.no registrerer jegere funn av flått og hjortelusflue hos storvilt. Jegere over hele landet har hjulpet Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet i arbeidet med kartlegging og bekjempelse av parasittene. Antall registreringer har økt med 56% fra 2007 til 2008.
Hovedtyngden av nye genmodifiserte organismer (GMOer) som utvikles og markedsføres i verden i dag er såkalte kombinerte GMOer. Disse har flere ulike tilførte egenskaper, til forskjell fra første generasjons GMOer som fikk tilført kun en enkelt ny egenskap. En rekke GMOer med to og tre egenskaper har vært på verdensmarkedet i noen år, og I USA er en GMO med åtte tilførte egenskaper nå på vei til markedet.
Ruth Torill Kongtorp har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en alvorlig infeksjonssykdom hos atlantisk laks i oppdrett med stort potensial for spredning av smitte. Med et økende antall sykdomsutbrudd de siste årene kan denne sykdommen derfor være en betydelig trussel mot norsk lakseoppdrett.
Utvikling av penicillin og andre antibiotika for behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr har vært ett av de viktigste fremskrittene innen moderne medisin. Bakteriene svarte imidlertid på det menneskeskapte angrepet ved å utvikle resistens mot de nye behandlingsmidlene.
Prosjekt 'Friske føtter' har som mål å kartlegge og bekjempe fotråte hos småfe. Veterinærinstituttet samarbeider med Mattilsynet og sauenæringa om å få bukt med den smittsomme sykdommen.
