Alle nyheter

Hvordan utvikler en lokal pandemi seg til en global trussel og hvordan kan denne prosessen unngås eller stoppes i tide? Forskere fra Norge, Thailand og Europa skal gjennom det EU-finansierte prosjektet Pandasia undersøke hvordan smittsomme sykdommer overføres mellom dyr, mennesker og miljø, og hvordan pandemier oppstår.

Det har ikke vært påvist MRSA hos svin i 2020, 2021 og i 2022. Dette er et resultat som kan være påvirket av innreiserestriksjonene til Norge under koronapandemien.

Veterinærinstituttet har påvist sykdommen Ichthyophonose hos en pukkellaks fra Lakselva i Porsanger kommune. Dette er første gang parasitten er påvist hos pukkellaks i Norge.

Ny norsk forskning kartlegger omfang av muggsoppgift i fiskefôr i Kenya. Mer kunnskap om problemet kan gi den kenyanske oppdrettsfiskenæringen bedre forutsetninger for å redusere mengden av disse giftene i fiskefôret, som igjen kan påvirke vekst og helse.

For første gang har et villsvin blitt merket i Norge. Hensikten er å få en bedre forståelse av hvor villsvin ferdes, og ha en bedre oversikt over utbredelsen av arten i Norge. På denne måten vil vi være bedre rustet ved et eventuelt sykdomsutbrudd.

Veterinærinstituttet vil i 2023 å styrke sin rolle som Nasjonalt referanselaboratorium for sykdommer på fisk og krepsdyr. Dette omfatter tettere oppfølging av private laboratorier for å oppnå en mer harmonisert diagnostikk, samt kunnskapsdeling for å øke kvalitet og effektivitet.

Veterinærforeningen utarbeidet i 2021 retningslinjer i samarbeid med Veterinærinstituttet, Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Hestepraktiserende veterinærer forening og Mattilsynet. Disse er nå oppdatert. For å overvåke den nasjonale situasjonen er det bl.a. anbefalt at bakterieisolater sendes til Veterinærinstituttet som er et nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens.

Forskerne ved Veterinærinstituttet ønsker å finne ut av hvorfor bare noen få bakteriestammer er overrepresentert blant laks med sår.

Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder. 

Vil du bidra i videreutviklingen av et fremtidsrettet Veterinærinstitutt? Da bør du søke på stillingen som vår nye forskningsdirektør. Vi er på jakt etter deg som er strategisk og helhetstenkende, robust og relasjonssterk, og vil ha en sentral rolle i kunnskapsutviklingen for Én helse.