Ny rapport oppsummerer kunnskap om antibiotikaresistens hos dyr og i mat
Veterinærinstituttet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som oppsummerer resultater fra tilgjengelige rapporter og forskningsartikler etter 2014.
Alle nyheter
Veterinærinstituttet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som oppsummerer resultater fra tilgjengelige rapporter og forskningsartikler etter 2014.
Seniorforskar Ida Skaar og forskar Hege Divon har fått midlar til sitt nye prosjekt NavAzole kor dei vil studere kor mykje muggsoppresistens ein finn i Noreg.
-Det er mulig å fôre fram fisk i semi-lukkede oppdrettsanlegg og samtidig oppnå god fiskehelse og velferd. Stabil vannkvalitet, god vannhastighet og fravær av lus og lusebehandlinger kan bidra til god vekst, sterkere muskler og en robust fisk, sier forsker ved Veterinærinstituttet Arve Nilsen.
KRONIKK: Med nye helsetrusler bare en flytur unna, bør vi stille oss spørsmålet om hvordan Norge kan bidra til at verden unngår framtidige pandemier.
I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke (CWD), og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Veterinærinstituttet og NINA har samarbeidet om å utføre det praktiske arbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Eit nytt verktøy i detektivskuffa til Veterinærinstituttet er tema i ein artikkel publisert på forskning.no.
En betydelig andel av Salmonella- og Campylobacter-bakterier er resistente mot antibiotika ofte brukt hos mennesker og dyr, viser en rapport fra European Center for Disease Prevention and Control (ECDC) og European Food Safety Authority (EFSA).
Den omfattende innsatsen som gjøres for å hindre at MRSA etableres i norske svinebeseteninger fungerer. I overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin, ble det i 2020 ikke påvist noen positive besetninger.
Mennesker, dyr, miljøet og verdensøkonomien trues av antibiotikaresistens. Veterinærinstituttet har bidratt i en rapport om bakteriofager som mulig alternativ til antibiotika. Rapporten ble overlevert statsminister Erna Solberg tirsdag 6. april.
Veterinárainstituhtta lea iskan oktiibuot 125.000 sarvaealli dan rájes go vuosttaš eallis fuomášedje CWD (Chronic Wasting Disease) -dávdda 2016. Iskosiid leat váldán sihke bivddus ja johtolagas goddon sarvvain ja buohcci sarvvain, ja dat lea dehálaš oassi CWD-dávdda čuovvumis Norggas.