Alle nyheter
Veterinærinstituttet ønsker å styrke samarbeidet med Mongolia innen dyrehelse og mattrygghet. Dette kommer frem i rapporten NOR-MON-HEALTH som ble presentert av Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonallisering ved Veterinærinstituttet, for landbruks- og matminister Olaug Bollestad og Mongolias president Khaltmaagiin Battulga tirsdag 28. januar.
Den alvorlige sauesykdommen mædi ble påvist i Trøndelag sommeren 2019. Dette er første gang siden utbruddet i 2002-2005. For å kartlegge utbredelsen av mædi pågår det nå en omfattende blodprøvetesting ved Veterinærinstituttet. Denne saken inneholder video med ekspertintervjuer.
Veterinærinstituttet utreder nå alternative lokalitetsstrukturer for oppdrettsanlegg i produksjonsområde 3, mellom Karmøy og Sotra. Oppdraget innebærer flere modelleringer i løpet av våren 2020.
Klimautslipp fra produksjonsdyr påvirkes i stor grad av hvor friske dyra er. Når dyra rammes av sykdom trengs flere dyr for å produsere like mye kjøtt eller melk, og utslippene går opp. Enkeltstudier viser denne sammenhengen.
Gytemoden pukkellaks ble registrert i mer enn 260 norske elver i 2017. Veterinærinstituttet har undersøkt 60 individer av inntrengerlaksen for smittestoff som kan true atlantisk laks.
Veterinærinstituttet skal forske på å utvikle ny kunnskap om faktorer som er avgjørende for utfallet av infeksjon med laksepoxvirus. Instituttet har fått bevilgning på ni millioner kroner fra forskningsrådets Havbruksprogram til å jobbe med forskningsprosjektet IMMUNOPOX som har dette som hovedfokus.
Alfakloralose er i sterkt økende bruk som musemiddel og selges fritt på markedet i jernvarehandlere og hagesentre etc. i form av åtestasjoner og etterfyllingsposer.
Veterinærinstituttet har fått innvilget midler fra Forskningsrådet til 10 forskningsprosjekter i 2019. I tillegg deltar vi på flere prosjekter ledet av andre institusjoner.
Den radioaktive isotopen cesium-137 er fortsatt påvisbar i norsk natur etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Kjøttprøver fra villrein, elg og hjort fra Nordfjella viste at alle dyra hadde lave nivåer relatert til mattrygghet.
Prosjektet TARGET har utviklet miljø-DNA som verktøy i overvåkning av edelkreps og det som truer arten. Akkumulering av giftstoffer i kreps er også belyst. Fire års arbeid avsluttes i et prosjekt som kan ha overføringsverdi til annen miljøforvaltning og fiskeoppdrett.
