Sykdom og agens

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse forårsakes av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae. Med unntak av i SPF-besetningene er bakterien svært utbredt i norske besetninger.

Smittsom øyebetennelse (Čalbmevihki på samisk) er en vanlig lidelse hos tamrein hvor reinens herpesvirus spiller en sentral rolle.

Infeksjon med særskilte variantar av Escherichia coli kan føra til diaré, rask dehydrering og akutte dødsfall hos spedgris dei første tre levevekene. Sjukdomen gir seg mest typisk til kjenne i løpet av dei første fire levedøgna.

Spirokjetal diaré er forårsaka av bakterien Brachyspira pilosicoli, og førekjem helst hos gris dei 3-4 første vekene etter avvenning. Bakterien kan gi ein relativt mild, dysenteriliknande tilstand og er den viktigaste differensialdiagnosen til svinedysenteri.

Sykdommen spironukleose er forårsaket av den parasittiske flagellaten Spironucleus salmonicida. Spironukleose og Spironucleus salmonicida har vært kjent fra oppdrett siden 1989 og har gitt store tap hos oppdrettslaks i sjøfasen, særlig i Finnmark. 

Ascaris suum, grisens spolorm, er ubikvitær i norske svinebesetningar, og den viktigaste endoparasitten hos gris under norske forhold. Spolormsmitte er assosiert med redusert tilvekst, men ved massive infestasjonar kan grisen få kraftige luftvegssymptom med hoste og tung pust på grunn av larvevandring i lungevevet.

Soppen Sporothrix schenkii finst i heie verda, men er sjeldan i Europa, med unntak av Spania og Italia.

Bakterien Staphylococcus aureus og enkelte andre stafylokokkar kan skilja ut toksin i mat og vera årsak til sjukdom hos menneske.

Svelgbrems og hudbrems er vanlege hos villrein, og i dei siste åra er elgen sin svelgbrems blitt oppdaga i stadig fleire område av landet. Dyra blir stressa av åtak frå dei flygande bremseflugene om sommaren. I tillegg er utviklinga av bremselarvane i dyra ei belasting for dyra om vinteren.

Sviknott (slekta Culicoides) er blodsugande insekt som kan overføra sjukdommar mellom dyr.