Alle nyheter

Infeksjoner med mykobakterier, som bl.a. forårsaker tuberkulose hos mennesker og dyr, har store konsekvenser for folkehelsen, husdyrhelsen og økosystemhelsen på landsbygda i Uganda. Likevel har disse infeksjonene fått liten oppmerksomhet og få ressurser er tilført for håndtering av problemet.  For å få kontroll med infeksjonene, er det nødvendig med oppgradering av drikkevannsforsyning og en bedre miljøhygiene, samt at kunnskapen om smitteforebygging økes blant befolkningen.

Storfetuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis har et stort vertsspekter, og forekommer både hos mennesker og ville og tamme dyr. En doktorgradsstudie har beskrevet epidemiologiske faktorer med hensyn til forekomst av sykdommen, spredning og risikofaktorer i våtmarksområdet Kafue i Zambia. Arbeidet foreslår også strategi for kontroll med sykdommen. 

Veterinærinstituttet har bekreftet diagnosen pankreassjuke på laks på en lokalitet på Nordmøre. Mattilsynet har tidligere meldt at det var mistanke om PD på fisken. Lokaliteten ligger utenfor PD-sona.

Fagseminar om Veterinærinstituttets Saprolegnia-forskning, mandag 12. desember. 

Styret ved Veterinærinstituttet har i dag ansatt Gudmund Holstad som ny administrerende direktør.

Veterinærinstituttet har påvist antistoffer mot infeksiøst bronkittvirus i blodprøver fra to flokker med verpehøner. Flokkene befinner seg i to nærliggende fjørfehus i Sør Trøndelag.

Muggsoppen Penicillium crustosum forekommer relativt hyppig i mat og fôr i tempererte områder. Den produserer potente nervegifter, blant annet penitrem A som gir symptomer som er vanskelig å skille fra andre nevrologiske sykdommer. Forsker Angel Moldes-Anaya har vist at penitrem A er i stand til å trenge gjennom blod-hjernebarrieren og i tillegg avslørt mekanismene bak toksinets nevrologiske effekter.

Nøkkelen til å kunne utvikle effektive vaksiner mot virussykdommer hos fisk ligger i å forstå fisken immunforsvar. T-cellene er en gren av immunforsvaret som er særlig viktig mot intracellulære mikrober som ILA-virus og PD-virus. Spørsmålet er: Hvordan trigge laksens T-celler til å bidra med økt motstandskraft mot virus?

Infeksjoner med oomyceter (eggsporesopp) av slekten Saprolegnia gjenoppsto som tapsfaktor i oppdrettsnæringen etter at malakittgrønt ble forbudt som behandlingsmiddel. Ny kunnskap om utbredelse, smittepotensiale og risikofaktorer er dermed nødvendig for å håndtere forekomst av saprolegniose på best mulig måte.

Veterinærinstituttet har  besøk av en gjesteforsker fra universitetet i Calgary. Mandag 5. desember kl 12:00-12:30 vil Susan Kutz gi oss et innblikk i sykdommer og trusler for dyr (og mennesker) i Canadas arktiske strøk.